Idrettsfysioterapi oppsto i Norge på 1960-tallet ved at fysioterapeuter og leger samarbeidet om å starte idrettsmedisinske poliklinikker for å hjelpe skadde idrettsutøvere. Etter hvert har idrettsfysioterapi vokst til å omfatte mer enn å hjelpe idrettsutøvere. Forebyggende helsearbeid i befolkningen generelt er et viktig arbeidsområde. Idrettsfysioterapeuter legger stor vekt på å fremme tiltak som kan motvirke den stadige økende forekomsten av livsstilsykdommer. Idrettsfysioterapi omfatter kunnskap om generelle og spesifikke behandlings- og rehabiliteringsprinsipper ved både akutte skader og belastningsskader. Idrettsfysioterapi er et tilbud til topp- og breddeidrett, barn og eldre, og skal stimulere til fysisk aktivitet i hele befolkningen.

Idrettsfysioterapeuter har nå fått sin egen masterutdannelse, og dette skal bidra til en ytterligere økning av kvaliteten på fagutøvelsen.

Hva gjør en idrettsfysioterapeut?

Aktivitet og trening er sentrale tiltak i idrettsfysioterapi. Dette gjelder både innenfor behandling, rehabilitering og forebygging. Passiv behandling som for eksempel massasje, brukes nesten utelukkende for å få pasienten raskere over i egenaktivitet. Kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi, treningsfysiologi og sykdomslære er sentralt i fagutøvelsen for idrettsfysioterapeuter. Fysioterapeuten setter klare mål for hva som skal oppnås gjennom treningen. Det tas hensyn til hvilke strukturer som er skadet og skadens art, omfang og varighet, i tillegg til pasientens generelle tilstand. Naturlig nok arbeider en idrettsfysioterapeut med idrettsutøvere og deres problemer. Men i langt større grad omfatter arbeidet til idrettsfysioterapeuter den generelle befolkningen, som ofte har tilsvarende skader og funksjonsproblemer.

Hva kan idrettsfysioterapeuten hjelpe deg med?

• Behandling og rehabilitering av skader som medfører fravær fra ønsket aktivitet, trening og/ eller konkurranse. Eksempler er korsbåndskade i kneet, muskelstrekk og ankelovertråkk, eller ulike belastningsskader som akillessenebetennelse, hopperkne og tennisarm.
• Behandling og rehabilitering av typiske skader som medfører fravær fra arbeid og fritidsaktiviteter som for eksempel ryggsmerter og slitasjelidelser i knær eller hofter.
• Forebyggende behandling av skader og belastningslidelser i muskel- og skjelettapparatet.
• Forebyggende behandling av livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Tekst fra fysio.no